Hei. Jeg ble ansatt på en statsetat for 33 år siden og det var ingen tvil om hvilken avdeling, ble nevnt i intervju og avmerket på startmeldingen med avdelingens kostnadssted. Avd A.

For enkelthets skyld sier jeg at der var 4 avdelinger A,B,C og D. 2 år gikk og plutselig ble jeg spurt om jeg ville over på annen avdeling på samme sted.( La oss kalle det avd B )

SVARTE at jeg stortrivdes på avdelingen og ville være der jeg var selvsagt. På avd A. Noen uker senere fikk jeg beskjed om at jeg skulle over på avdeling C !!

Protesterte høflig og fikk beskjed at om kort tid måtte jeg over på C. (I de 2 årene hadde jeg aldri fravær og ting gikk greit )

PS En kollega i 50% stilling sluttet 3-4 uker senere og må nok ha sagt opp før den sagnomsuste samtalen jeg nevnte lenger oppe.

Noen uker etter at jeg hadde kommet over ble en vikar ansatt på avd A.

6 måneder senere ble en nyrekruttert ansatt på avd A

Jeg ble altså tvangsflyttet vekk selv om en skulle slutte, og like etterpå kom ny inn utenfra – hva synes dere om dette? Hendelsen fant sted i 1979, altså etter at AML kom.

Senere fikk dette alvorlige konsekvenser for ALLE på avd C fordi avdelingen ble skilt ut og C-medarbeiderne ble flyttet ut av etaten og måtte pendle 10 mil hver vei hver dag.

Jeg havnet altså uforskyldt i pendlesituasjon og mistet lokalisering, kolleger og trolig karrieremuligheter.

Kan jeg kreve komp? Husk dette er staten, ikke privat.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Statlige ansettelsesforhold er regulert av Tjenestemannsloven. Du skriver at episoden fant sted i 1979. Det er da for sent å gjøre noe med denne saken nå. Når det gjelder selve overføringen til en annen avdeling, er dette noe arbeidsgiver kan gjøre i kraft av styringsretten så lenge det ikke også medfører andre vesentlige endringer i stillingen. Det gjelder både i det private og i staten. Endringsadgangen er faktisk noe videre i staten enn i det private. I staten kan en tjenestemann også pålegges å overta “annen likeverdig stilling,” men forutsetningen er da at vilkårene for oppsigelse er oppfylt.

Den senere flyttingen ut av etaten, er det vanskelig å si noe konkret om. Hvis dette var en ren omorganisering slik at avdelingen ble overført til en annen etat i staten, er dette også noe som kan gjøres i kraft av styringsretten.

Her har jeg innhentet råd fra Storeng, Beck og Due Lund, og svaret er utarbeidet i samarbeid med dem.

En leser spør:
Hei! Jeg jobber som støttekontakt og lurer på hvorfor jeg ikke får pensjonspoeng av “lønnen” jeg mottar?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Du får pensjonspoeng når du har en inntekt som overskrider gjennomsnittlig Folketrygdens Grunnbeløp (G). Grunnbeløpet endres hvert år 1. mai, og er utgangspunktet for pensjonsberegninger. I og med at det da endres nesten midtveis i året, så er da grunnbeløpet pr. 01.05.10 kr. 75.641,-, mens det gjennomsnittlige grunnbeløpet for 2010 er kr. 74.721,-. Så hvis du da har en intekt som er lik eller overskrider gjennomsnittlig grunnbeløp, så får du pensjonspoeng. Det er ikke avhengig av hvilken type jobb du har, men av total pensjonsgivende inntekt. Så hvis du tjener eks. 100.000 årlig som støttekontakt så vil du få (100.000 – 74.721/74.721=) 0,34 i pensjonspoeng.

For øvrig vil jeg også nevne at hvis du har omsorg for barn under 6 år, så er du garantert 3,5 pensjonspoeng hvis du har en inntekt som vil gi lavere pensjonspoeng enn dette. Dette skal komme automatisk til mottaker av barnetrygden, hvis det er den andre forelderen som skal ha omsorgpoengene må man tak kontakt med NAV.

En leser spør:
Hei. Er det lov til å jobbe uten undertegnet kontrakt? Jeg har jobbet i en uke uten å skrive en kontrakt eller noe… Jeg vet ikke hvor mye jeg får betalt på timebasis, eller dato for lønnsutbetaling…

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Arbeidsmiljølovens § 14-5 sier klart at det skal inngås en skriftlig avtale i alle arbeidsforhold, også de av kortere varighet. Det er arbeidsgiver som skal utforme et utkast til avtale, og det er minimumskrav til innholdet i avtalen i § 14-6, blant annet lønn, arbeidstid, sted med mer.

En leser spør:
Vet ikke helt om du kan svare på dette, men forsøker allikevel. Jeg lurer på generelt grunnlag på følgende: Dersom en ansatt søker om – og får innvilget – permisjon for å videreutdanne seg i ett år, kan vedkommende komme tilbake i jobb etter en – to måneder dersom utdanningen ikke var som forventet, eller må de vente i ett år før de kan komme tilbake igjen?

Har arbeidsgiver rent juridisk lov til å kreve dette? De sier at det er på prinsipielt grunnlag, slik at ikke alle tror de kan søke permisjon i en gitt tid – f.eks. for å forsøke seg i en ny jobb.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Rett til utdanningspermisjon er regulert i Arbeidsmiljøloven § 12-11, men ditt spørsmål er et tema som loven ikke sier noe om. Det som gjelder er det som står i avtalen du har inngikk med din arbeidsgiver når de innvilget din permisjonssøknad. Det er jo mulig at de har ansatt en vikar i din stilling som de har inngått en avtale med. Jeg vet ikke hva som står i avtalen din, men det kan nok dessverre være slik at din arbeidsgiver handler i tråd med lovverket.

En leser spør:
Når jeg har brutt kontrakten rett etter opplæringstiden, har arbeidsgiver rett til å utelate betaling for opplæringsvaktene? Han har betalt for de selstendige vaktene… Hva sier loven om dette?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Du har rett til å få betalt for opplæringsvaktene. Dette er utført arbeid som skal avlønnes som normalt.

En leser spør:
Er det lov å jobbe 6 dager i uken i 4 uker selv om det er underskrevet arbeidskontrakt på det? Arbeidsdagene er på 6-8 timer pr.dag, vekslende mellom dag-, ettermiddag- og kveldsskift. Arbeidstager fyller 18 år i arbeidsperioden.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Det er ikke noe problem å jobbe 6 dager i uken, og man har rett til overtidsbetaling (40 %) hvis man jobber mer enn 40 timer i løpet av en uke. Det er visse restriksjoner på søndagsarbeid, men ikke for virksomheter som også har aktivitet denne dagen også. Det spiller ingen rolle om man er over eller under 18 år. Arbeidsmiljøloven sier at arbeidstid for personer under 18 år ikke skal være til hinder for undervisning eller skole, men ellers regnes personer under 15 år som barn i lovverket.

En leser spør:
Jeg er 61 år, arbeidsledig og med dagpengeperiode som utløper i september. Har prøvd å få meg ny jobb, men det ser helsvart ut. Tror ikke på at det vil komme til å endre seg med det første. Føler jeg faller mellom to stoler – ikke får jeg jobb og ikke har jeg rett til dagpenger lenger. Trenger et råd om hva jeg kan gjøre.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Du må i alle fall fortsette å søke jobber! Det tar dessverre lengre tid for eldre arbeidstakere, og du må være tydelig på hva fordelen er ved å ansette deg, og hvordan du positivt kan bidra for en bedrift. Jeg håper du heller begynner å tro at det kommer til å endre seg med det første. Det vi tror på leter vi etter, og finner gjerne.

Når det gjelder NAV må du eventuelt ta kontakt med dem og høre hvilken ytelse som det vil være aktuelt for deg å søke på. De har ulike ordninger som skal dekke opp din situasjon, men det er bare positivt hvis du tar kontakt med dem for å finne en løsning og ikke omvendt. Håper det ordner seg for deg snart!

Det er en ordning som heter “Arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid” i forskrift F10.02.2010 nr 152 Forskrift om arbeidsavklaringspenger (§ 11) som erstatter den gamle ventestønaden. Denne vil kanskje være aktuell for deg.

En leser spør:
Jeg har vært under yrkesrettet attføring, nå arbeidsavklaringspenger i 6 år. Har ikke klart å komme tilbake i en jobb, selv om jeg ønsker det og har prøvd forskjellig. Nå funderer jeg litt på å prøve å starte nettbutikk, og registrerte meg i enhetsregistret i Brønnøysund. Altså prøve i det små. Kan jeg gjøre det uten å miste arbeidsavklaringspenger? Det vil ta lang tid før jeg tjener noe på det, så jeg vil ikke klare meg uten penger fra NAV ihvertfall til å begynne med. Har jeg lov å prøve?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Du har lov til å prøve! Jeg har lett litt, og finner ikke helt svaret. For de på tidligere attføring er det sånn at det er mulig å beholde stønaden i inntil 6 måneder under etablering av egen virksomhet. Jeg tror du faller inn under overgangsreglene i og med at dette er en stønad du hadde før 01.03.10 når AAP ble innført. Ta kontakt med NAV og snakk med dem om dine planer, og hvis det høres reelt ut tror jeg de vil hjelpe deg. De arrangerer til og med kurs for de som vil starte egen bedrift, se vedlagte link:
http://www.nav.no/Arbeid/Yrker+og+utdanning/Starte+egen+bedrift