En leser spør:
Hei. Er i en prosess med å søke 50% midlertidig ufør eller varig uførepensjon pga kronisk sykdom. Jobber nå 50%. Mitt spørsmål er som følger:

Hvis jeg tar et nettbasert (hjemmefra) studium på egen regning, (eller helgebasert oppmøte) vil Nav reagere på dette? Er det lov? Vil selvsagt informere om dette, men hva blir reaksjonen? Mitt mål med dette er jo at etter en eventuell omskolering (for egen regning) å jobbe i 50%. Er jeg pliktig til å informere om dette om jeg betaler alt selv?

Personalhusets Marit Heimdal svarer: 

Dette er et veldig interessant spørsmål som er relevant for svært mange NAV-brukere. Det er kjempefint at du ønsker å studere og omskolere deg til et mer helsefremmende yrke! Når det gjelder forholdet mellom NAV ytelser og arbeid, så er det sånn at arbeid og skole/utdannelse likestiles. Det vil altså si at hvis du jobber 50% og i tillegg klarer å gjennomføre en opplæring ved siden av så vil NAV i utgangspunktet kunne stille spørsmål om din reelle uføregrad. Dette kan derfor få konsekvenser for dine ytelser. MEN, din saksbehandler kan likevel komme til den konklusjon at dette ikke vil medføre til reduksjon av din utbetaling. Dette kan begrunnes i at det er et krav til aktivitet til de som har innvilget tidsbegrenset uførestønad, og da kan opplæring være en aktuell aktivitet.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med NAV og fortelle om dine utdanningsplaner, og håpe at du har en saksbehandler som ser at dette vil føre til at du kan være yrkesaktiv i mange flere år. Dette er med andre ord spørsmål hvor det er utstrakt bruk av skjønn i vurderingene.

En leser spør:
Hei! Er en “jente” på 38 år som lenge har vurdert å etterutdanne meg til en av ovennevnte. Har inntil nylig trodd at dette var den samme utdanning – og at dette kun har vært mer opp til den enkelte skole hva de kaller studiet. Kan dere forklare forskjellen på disse “titlene” – og hva som kreves og er det “riktige” for å lettere få jobbe på sykehus el. legekontor?

Hilsen forhåpentlig snart student :-)

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Svar: Forskjellen på disse yrkestitlene er blant annet utdanningslengde og kvalifisering. En helsesekretær har tre års videregående opplæring og får en autorisasjon ved endt utdanning. Dette betyr at det er en beskyttet tittel, altså krav til fullført utdanning. De har mer opplæring innen praktisk laboriatoriearbeid. Helsesekretærutdanningen er hovedsakelig rettet mot funksjoner som utføres i primærhelsetjenesten.

For å bli medisinsk sekretær må man ta et kurs over 276 timer (1/2 år), og dette er en utdanning / kurs med fokus på kontoradministrative funksjoner og medisinsk terminologi. Utdanningen er mer rettet mot arbeid på sykehus, sykehjem og farmasøytisk industri. De kan søke stillinger som helsesekretær innen primærhelsetjenesten, men da kan det være behov for noe tilleggsopplæring.

En leser spør:
Hei. Arbeidsgiver sier til en sykemeldt arbeidstaker som har behov for en varig endring av arbeidsoppgaver og arbeidstid: Bedriften kan ikke tilrettelegge for deg når du blir friskmeldt. Arbeidstaker har fortsatt rett til full utbetaling av sykepenger men ønsker ikke å bruke denne opptjente rett da vedkommende mener at det ikke er nødvendig å forsatt gå sykemeldt. Arbeidsgiver sier allikevel at arbeidstaker enten må gå på en arbeidsutprøvning som finansieres av NAV, eller fortsette sin sykemelding. Har arbeidsgiver virkelig rett til å uttale seg slik?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
For å svare på spørsmålet ditt først, Nei, en arbeidsgiver kan ikke uttale seg slik. En arbeidsgiver plikter etter AML § 4-6 å legge forholdene til rette for at syke arbeidstakere skal kunne delta i arbeidslivet. Både praktisk, fysisk og tidsmessig tilrettelegging er inkludert i lovens tekst.

Det er likevel lagt inn en forutsetning i lovtekstens 1. ledd: “Skal en arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak…” Hva som er rimelig og mulig vil være et skjønnsspørsmål i de enkelte tilfelle. Dette innebærer blant annet hvis det innebærer en betydelig kostnad for arbeidsgiver. Det som kan være verdt å merke seg er at loven sier at det skal være dialogmøter mellom arbeidsgiver og sykemeldt arbeidstaker innen 6 uker for å utarbeide en oppfølgingsplan for å hindre langtidssykemelding og tidlig avgang fra arbeidslivet. Innen 12 uker I sykemeldingsperioden skal det være et dialogmøte mellom nevnte parter og bedriftshelsetjenesten og evt. sykemeldende lege.

Jeg håper du rakst kommer i dialog med din arbeidsgiver om konstruktive løsninger og om videre helsefremmende arbeidsoppgaver.

En leser spør:
Hvis man har fast heltidsstilling, søker på og får et vikariat på 1 års varighet, og deretter sier opp den faste stillingen: Får man arbeidsledighetstrygd dersom vikariatet ikke forlenges, og hvis man eller ikke får noen annen jobb rett etter at vikariatet er slutt?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Du har rett til dagpenger når vikariatet utløpet, men det vil være 3 karensdager (de tre første dagene du er uten arbeid) som du ikke vil få penger for. Hvis man sier opp stillingen på eget initiativ så er det flere karensdager, men det er jo ikke aktuelt i ditt tilfelle.

En leser spør:
Hei. Jeg jobber på en arbeidsplass der det verken er tillitsvalgt eller verneombud. Hva er reglene på dette? Det må da være lovpålagt å ha dette på plass? Jobber i restaurantbransjen, forresten…

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Hvis dere som jobber i bedriften er organiserte, skal dere velge en tillitsvalgt. Det er igjen egne regler for når en tariffavtale kan kreves. Hvis dere ikke er organiserte så regulerer Arbeidsmiljølovens kap. 6 verneombudsordningen. Som en hovedregel skal alle virksomheter ha et eller flere verneombud avhengig av bedriftens størrelse. Ved virksomheter med færre enn 10 ansatte kan man skriftlig avtale andre ordninger, herunder at det ikke skal velges verneombud ved virksomheten.

En leser spør:
Hei. Jeg ble permittert 50% fra arbeidsgiver fra og med 25.mai 2009, arbeidsgiver betalte full lønn i mai, dvs inkludert karensdagene. Jeg har fast månedslønn og er trukket 4/26 av feriepenger slik at jeg skal få utbetalt 11 månedslønner uavhengig av ferieavvikling.

Jeg hadde planlagt ferie fra og med 25.mai og i 14 dg. Jeg krysset av på ferie på meldekort til NAV, og fekk dermed ikkje ledighetstrygd før fra og med 15.juni. Regner med at NAV da regner karensdager etter avsluttet ferie.

Spørsmålet blir da om jeg har avviklet 10 dager ferie i perioden i forhold til arbeidsgiver, og om det er korrekt at ledighetstrygd først utbetales fra og med 15.juni?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Dette er et komplisert spørsmål, og jeg vil svare med et lite forbehold når det gjelder utbetaling for 5 dager av perioden mellom 25. mai og 15. juni. Ved permitteringer hvor man permitteres mer enn 40% av arbeidstiden har arbeidsgiver plikt til å dekke de 5 første dagene etter permitteringen bli iverksatt. I og med at du valgte å ta ut ferie er jeg ikke sikker på om hvordan arbeidsgiverperioden under permittering på 5 dager skal tre i kraft. Ta kontakt med ditt lokale NAV kontor for å få klarhet i dette. Når det gjelder utbetaling under din ferie har du rett til å motta feriepenger fra din arbeidsgiver for den tiden du faktisk har tatt ferie, og da vil denne ferien ansees som avviklet.

En leser spør:
Hei. Jeg trenger noen gode tips for å finne meg en jobb ryggen kan leve med. Som regnskapsfører har jeg en stillesittende jobb, og dette har ført til mye ryggplager og lange sykemeldingsperioder de to siste årene. Har prøvd å søke på diverse saksbehandlerstillinger innen mitt fagelt, men har ikke nådd opp der. Mulig de jobbene blir like stillesittende, men hva annet kan jeg da bruke min utdanning til? Har totalt 3,5 år høgskoleutdaning innen økonomi/administrasjon, og trenger en jobb hvor jeg ikke må sitte forran pc’n på kontoret hele dagen.

Personalhusets Marit Heimdal svarer
Det er en utfordring nå helsen svikter og gjør at vi må omstille oss og kanskje gjøre noe annet enn det vi pleier å gjøre. Noen elsker jobben sin og kan ikke tenke seg et liv med andre arbeidsoppgaver, andre mister motet litt og tenker “men det er jo bare dette jeg kan” og andre igjen ser utfordring og glede i å få prøve andre yrker. Jeg vet ikke hvilken gruppe du tilhører, men ut fra det jeg forstår virker du løsningsorientert og har et ønske om å være yrkesaktiv i flere år enda. Jeg regner med at du har vært igjennom å prøve alle ergonomiske tiltak, og jeg vil eventuelt foreslå å enten vurdere å jobbe enten fulltid i en jobb hvor du får variert dine arbeidsstillinger, evt jobbe 50% i din nåværende jobb og 50% i en annen jobb. Kanskje du får anledning til å jobbe med noe du er svært interessert i eller brenner for. Alternativt er det kanskje mulig å bruke kunnskapene dine innen ditt fagfelt på en annen måte enn hva du gjør nå gjennom f.eks undervisning. Jeg håper du finner en yrkesaktiv løsning hvor DU kan leve med ryggen din :-)

En leser spør:
Jeg er hjemme i permisjon med min sønn og skal ut i arbeidslivet i august. Er ansatt i en bank i Oslo og har vært der i 10 år. Fikk i går mail fra min leder om at det er endringer i avdelingen jeg jobber i. De skal redusere antall stillinger og at alle nå må søke på de aktuelle stillingene. Det er ikke snakk om oppsigelser for de som ikke lenger er “kvalifisert” til jobben, men man får da andre arbeidsoppgaver et annet sted.¨

Er man ikke “fritatt” for dette når man er i permisjon?

Jobben min er i Oslo, men jeg bor et godt stykke utenfor byen. Med to små barn blir det vanskelig å pendle siden pappa også er pendler. Hadde uansett tenkt til å ta noe kurs/skole for øke mulighet for jobb her. Men jeg klarer ikke å finne ut av hva man bør utdanne seg til. Vil jo ikke ta en utdannelse jeg ikke har bruk for, men jeg finner liksom ingen å snakke med dette om. Har forsøkt vikarbyrå uten hell, tenkte også på at kanskje Nav kan hjelpe meg, men jeg er jo ikke arbeidsledig heller og da står vel ikke jeg først i køen. Hvor skal jeg henvende meg, vil bare ha litt veiledning og hjelp til å finne ut av muligheter og rettigheter?

Hilsen en frustrert.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Når man er ute i svangerskapspermisjon er man nok ikke vernet mot nedbemanning eller organisasjonsendringer. Dette innebærer at i ditt tilfelle så har du mottatt en endringsmelding, og må søke om en stilling. Når det er snakk om endringer som begrunnes i bedriftens økonomiske forhold er normalt alle ansatte rammet, også de som av ulike årsaker er fraværende fra ordinært arbeid.

Ditt neste spørsmål er rettet mot utdanningsvalg, og det er jo et relevant tema i og med at det ikke er lenge til søknadsfristene for høstens studier. Det å velge en utdanning er et av de viktigste valgene vi gjør her i livet! Veldig mange skifter jobb, hus, partner i løpet av livet, færre skifter utdanning. Dette er nok kanskje fordi vi ser utdanning som en engangsinvestering og mye av vår identitet er knyttet til “hva vi er”. Det er også mange ulike årsaker til utdanningsvalg, det kan være økonomi, lokale arbeidsmuligheter, tradisjon, interesser og egne verdier for å nevne noen.

Når det er knyttet usikkerhet til dette valget vil jeg anbefale at du først og fremst tenker over dine egne interesser og verdier. Hva er viktig for deg, hva “brenner” du for? Hvis du kunne velge, hva ønsker du å bruke dagene dine til hvis du kunne velge fritt? I tillegg kan det også være nyttig å spørre familie og venner om hva de synes at du passer til å gjøre. Det finnes tester på internett som du kan ta, blant annet har NAV tester som skal kunne bidra til å skape klarhet rundt nettopp denne type spørsmål. Sjekk ut denne linken eller bruk en søkemotor til å finne alternative tester. I tillegg kan du ta kontakt med voksenopplæring eller veileder på en høyskole eller et universitet for en samtale.

Godt utdanningsvalg!