Har du et spørsmål til jobb- og karriereekspert Marit Heimdal? Du kan sende det inn her i full anonymitet.

Viser arkivet for januar, 2010

Sykmeldt og kontraktsløs - bør jeg friskmelde meg?

En leser spør:
Jeg har vært sykemeldt en lang stund nå, og begynner å bli klar for å arbeide igjen. Problemet er at jeg ikke helt vet om jeg tør å friskmelde meg fordi oppdragene på jobb er blitt merkbart redusert de siste mnd. Er redd for oppsigelse hvis jeg friskemelder meg. Jeg har heller ikke kontrakt i jobben min, fordi arbeidsgiver har drøyd og drøyd det. Hvordan kan jeg løse dette? Har jeg noe som helst rettigheter uten kontrakt?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Alle arbeidstakere har rett til en kontrakt som ansatt, det er lovfestet i Arbeidsmiljøloven § 14-5!

Hvis du ikke har kontrakt har du de samme rettigheter som om du hadde det, og ansettelsen kan dokumenteres gjennom blant annet lønnsslipp. Når det gjelder hvorvidt du bør gå tilbake til ditt arbeide, er vår grunnholdning at sykefravær benyttes når man er reelt syk. Normalt er ikke sykdom grunnlag for oppsigelse, men endringer i bedriftens økonomiske situasjon er gyldig grunn til reduksjon av antall ansatte. Når en bedrift sier opp ansatte med økonomi som begrunnelse er de nødt til å ta hensyn som ansiennitet, kompetanse, alder og sosiale hensyn.

Jeg vil anbefale at du tar kontakt med tillitsvalgte i bedriften for å få de til å bistå deg med å få en skriftlig ansettelseskontrakt hvis du selv ikke kommer i dialog med din arbeidsgiver. Hvis du er fagorganisert har du også rett til juridisk bistand fra din organisasjon, alternativt vil jeg anbefale deg å søke juridisk bistand hvis det ikke er fungerende ansatterepresentanter i bedriften.

Trygd etter jobb i utlandet

En leser spør:
Jeg har jobbet utenlands (Dubai) i 6 år, men nå som finanskrisen råder legges firmaet ned. Det er ønskelig å reise tilbake til Norge, men jeg lurer på om jeg har mulighet til å få arbeidsledighetstrygd inntil jeg får en jobb? Her er det skatteparadis, så jeg har ikke betalt noe skatt. Det er jo ikke lett å få seg ett sted å bo uten inntekt…

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
For å ha rett til ytelser fra NAV må man som hovedregel være bosatt i Norge og dermed være medlem av Folketrygden. Man meldes ut av Folketrygden ved utenlandsopphold over 12 måneder, men kan i visse tilfelle etter søknad fortsatt være frivillig medlem. Dette gjelder blant annet for studenter, ansatte i firmaer med norsk hovedkontor, ansatte i norsk sjø- og luftsfart. På bakgrunn av ditt spørsmål virker det som at du ikke er i denne gruppen, så dine rettigheter til dagpenger er nok dessverre begrensende.

Hvilke rettigheter har jeg ved 50% uføretrygd?

En leser spør:
Hei, jeg er for tiden ansatt 100% som ansvarlig for en bedriftsavdeling og har slitt med kronisk sykdom i mange år. Jeg har hatt en rekke ganger vært sykemeldt grunnet operasjoner og den kroniske tilstanden jeg er i, og for tiden er jeg 50% sykemeldt. Dette i samarbeid med min sjef, men ikke uten murring, Jeg har lang ansiennitet og jobben min er svært viktig i den daglige driften, og mitt bortfall belaster andre ekstra. Dette gjør at min samvittighet er tung, og ofte presser jeg meg lengre en jeg burde og dette går ut over de hjemme, da formen blir deretter og sykdommen blusser opp.

Når jeg nå jobber 50% går det lettere og jeg føler jeg har litt “liv” igjen, og dette gjør at jeg har begynt å tenke på å søke uføretrygd i 50%. Mine spørsmål er som følger:

Kan arbeidsgiver da si meg opp hvis jeg havner på 50 prosent?
Har jeg krav på å få fortsette i samme stilling, bare 50 prosent?
Kan arbeidsgiver endre min stilling?
Kan min lønn endres/reduseres?

Jeg har ingen ønsker, eller for den saks skyld ikke råd til å havne på 100% ufør, men er redd for at jeg “brenner lyset i begge ender” hvis dette fortsetter over lang tid og vil gjerne vite litt mere om mine muligheter og rettigheter. Bedriften har IA-avtale.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Det er mye debatt om sykefravær i disse dager så dine spørsmål er svært aktuelle. Det at du jobber i en bedrift med IA-avtale er svært positivt, for da har bedriften inngått en avtale om at de skal iverksette tiltak for å tilrettelegge også for arbeidstakere med redusert arbeidsevne grunnet sykdom. Bedrifter med ansatte kronikere kan også søke NAV om ekstra støtte så de slipper å måtte betale i arbeidsgiverperioden ved sykdom. Samtidig vil jeg også si at det er leit hvis du i tillegg til den belastningen det er å være kronisk syk, også skal ha dårlig samvittighet for at du er syk. Jeg synes at helsen bør komme først, og at det er viktigere å kunne mestre et arbeide i 50% i lengre tid fremfor å presse seg såpass at det fører til en forverring av din helsetilstand. Det gjelder å forkusere mer på det man faktisk kan, og litt mindre på det man ikke kan.

Så var det dine spørsmål: Din arbeidsgiver kan ikke si deg opp hvis du blir 50% ufør med sykdom som begrunnelse. Når det gjelder type arbeidsoppgaver og stillingsinstruks kan nok arbeidsgiver foreta endringer, dette er en av de bestemmelsene som hører inn under arbeidsgivers styringsrett. Din arbeidsgiver har ikke anledning til å redusere din lønn uten ditt samtykke.

Hva krever kontorjobbene?

En leser spør:
Jeg er en kvinne på 30 år, utdannet allmennlærer, har jobbet som lærer i 4 år totalt, og i tillegg jobbet endel innen helsevesenet og med vaskejobber. Jeg ønsker nå å finne meg en kontorjobb av noe slag – f.eks. administrasjon / kontomedarbeider / økonomi / regnskap. Det jeg da lurer på er om dere kan gi noen råd om hvilken videreutdanning jeg burde satse på for å ha mulighet til å få en slik type jobb?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
For det første så har du jo masse kompetanse allerede som er attraktiv. Det er vanskelig å anbefale et studie, for et slikt valg gjøres ofte etter en vurdering av ulike hensyn. De viktigste innvesteringene er kanskje først og fremst tid og penger. I tillegg er administrasjon/kontor og økonomi/regnskap to ulike fagområder. Det er nok flere ledige jobber innen økonomi/regnskap, og mange ønsker ansatte som kan ivareta administrative oppgaver i tillegg til lettere regnskap/lønn. For å finne aktuelle studier eller kurs kan du søke på en rekke nettsider, for eksempel www.studievalg.no, www.studieguiden.no, www.nki.no. I tillegg har de ulike høyskoler et bredt utvalg av kurs og studier som du finner på deres nettsider.

Bør jeg vente med å gå inn i jobb igjen?

En leser spør:
Jeg har 100% tidsbegrenset uførestønad, og kan nå prøve meg litt i jobb igjen i en liten deltidsstilling (ca 20%). 1 april kan jeg ifølge vedtak fra Nav tjene 1 G uten å miste noe av trygden. Er det lurt økonomisk å vente til da med å prøve meg i jobb? Hvis jeg begynner nå blir vel trygden redusert med tilsvarende det jeg jobber slik at jeg ikke kan tjene fribeløpet?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Reglene er slik at når man har fått et vedtak om tidsbegrenset uførestønad så vil stønaden bli tilsvarende redusert i takt med inntekten det første året man mottar stønaden. Det er verd å merke seg at det er snakk om en prosentreduksjon og ikke “en krone for krone” reduksjon. Så jobber man 20% reduseres stønaden 20% (uavhengig av hva lønnen for 20% arbeid er). Etter ett år med tidsbegrenset uførestønad kan man tjene inntil 1 G (Folktetrygdens grunnbeløp= 72.881,-) uten at pensjonen blir redusert. Så hvorvidt det er økonomisk lønnsomt for deg å vente med å ta deg en liten deltidsstilling er litt avhengig av hvilken lønn du får – generelt er det jo slik at arbeid lønner seg både økonomisk og mentalt.

Økt arbeidspress etter nedbemanning - høyere lønn?

En leser spør:
Når det er mye nedbemanning i en bedrift, men arbeidsmengden forblir tilnærmet den samme, sier det seg selv at det blir veldig mye mer å gjøre for de som blir værende i bedriften. Har arbeidstaker noe han skulle ha sagt når han må overta stadig flere oppgaver, og føler seg mer og mer utilstrekkelig fordi han ikke kommer gjennom de nødvendige gjøremålene? Vil økt arbeidspress være grunn til å kreve høyere lønn, til tross for at bedriften er i en økonomisk vanskelig situasjon? Jeg mistenker at det vil kunne føre til sykemeldinger pga utbrenthet etter kort tid slik arbeidsforholdene er nå, så min mening er at bedriften skyter seg selv i foten.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Dette er et veldig godt spørsmål, og et vanskelig spørsmål å svare på. Generelt er bedrifter som nedbemanner lite flinke til å huske på å ivareta de arbeidstakerne som ikke slutter, hverdagen forandrer seg for disse arbeidstakerne også. Når en bedrift nedbemanner har de gjerne en plan for hvilke arbeidsoppgaver som skal utgå, hvordan man kan effektivisere gjenværende arbeidsoppgaver og hvilken bemanning som er nødvendig for å ivareta / opprettholde produksjonen. I slike prosesser må man nok forvente at man får nye og/eller endrede arbeidsoppgaver, men de skal kunne utføres innenfor avtalt arbeidstid. Normalt er en slik fleksibilitet om endring av arbeidsoppgaver innbakt i ansettelseskontrakten.

En bedrift har heller ikke anledning til å benytte seg av overtidsarbeide hvis dette er til erstatning for ansatte i faste stillinger. Det er viktig at de tillitsvalgte går i dialog med ledelsen om arbeidsbelastning for gjenværende arbeidstakere. Hvis dere ikke har tillitsvalgte vil jeg anbefale å ta kontakt med de ansattes AMU-representant.

Det er nok ikke helt tiden for å be om høyere lønn akkurat nå, hvis bedriften er i en vanskelig økonomisk situasjon, men heller vente til dere er “over kneika”. Det kan jo i verste fall være snakk om å redde resterende arbeidsplasser i bedriften, og da er det ofte slik at det krever en innsats (innen rimelighetens grenser) av samtlige ansatte.