En leser spør:
Hei. Jeg er ferdig utdannet administrasjonsekretær, 45 år og sliter med å få jobb innen utdannelsen. Når jeg er på intevju hos vikarbyråene føler jeg at det blir 1 times “forhør” og så hører jeg ikke noe i ettertid. Slitsomt for en reel arbeidssøker og forholde seg til endel vikarbyråer da jeg ikke får noe tilbakemelding. Kommer dette av at konsulentene er overarbeidet og ikke klarer å gi tilbakemelding når de skal? Føler at jeg sitter med 30 års arbeids og livserfaring men at jeg er for “gammel” til å få jobb innen det jeg har tatt utdannelse innen. Må man ha den “såkalte” relevante arbeidserfaringen og være 25 år for å komme i mål? jeg er overkvalifisert for å få jobb som kassedame på rimi og underkvalifisert for en vanlig kontorjobb samt at jeg ikke har den såkalte relevante arbeidserfaringen innen kontor, selvom jeg har jobbet noen måneder på kontor i yngre dager og har mye ulik kompetanse opp gjennom 30 års arbeidsliv. Glad for tips

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Jeg forstår godt din frustrasjon når det gjelder vikarbyråer! Jeg sitter litt I “glasshus” akkurat nå, men jeg tror at I mange tilfelle ville vikarbyråene tjent på I form av omdømmebygging å satse litt mer på og selge humankapitalen de forvalter (vikarene) fremfor å løpe etter potensielle oppdrag som shoppes etter av oppdragsgiverne. De som jobber I denne bransjen er svært opptatte og mest opptatt av å løse konkrete oppdrag de sitter med til enhver tid. Dette betyr at de I mange tilfelle ikke har tid til å følge opp de som er registrerte vikarer, men aldri en regel uten gode unntak.

Men det er en viktig ting å kommentere til ditt spørsmål: De forhører deg ikke! Vikarbyråene er opptatt av å finne gode mennesker å presentere for oppdragsgiverne sine, og da må de kvalitetssikre sine kandidater nøye. De er på utkikk etter kandidater som vet hva de vil, og som effektivt kan presentere sitt bidrag. Det er ikke til å overse at viktigste for arbeidsgiverne er å ansette mennesker som kan ha en direkte nytte for dem og som er inntjeningsdyktige/ kan bidra positivt.

Jeg vil anbefale deg å ta litt mer grep om din jobbsøking selv. Finn aktuelle firmaer du kan kontakte og send åpne søknader dit. Det spiller ingen rolle om de ikke har utlyst ledige stillinger, det er godt mulig at de har behov for hjelp likevel. Det er langt flere som får seg jobb på denne måten fremfor å søke på utlyste stillinger. En administrasjonssekretær er forventet å finne gode løsninger og ta ansvar, det er nettopp det du signaliserer med å selv ta kontakt fremfor å avvente ledig stilling. En åpen søknad gir deg muligheten til å skissere hvilke arbeidsoppgaver du ønsker og er I stand til å utføre. Husk også å si noe om din motivasjon for å ta kontakt med bedriften.

Jeg håper du kommer I mål snart!

En leser spør:
Hei, jeg jobber i en bedrift der det er temmelig vanlig å bruke deltidsarbeidere til å fylle heltidsstillinger på permanent basis uten å tilby dem en heltidskontrakt. Er også et par som jobber på ekstrahjelpkontrakt, men har faste dager og et totalt timeantall per måned som er nesten like høyt som en heltidsansatt. Er dette lov?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
I utgangspunktet skal alle ansettes fast, men det er anledning til å benytte seg av både midlertidige ansatte og deltidsansatte. Det er jo mange arbeidstakere som ønsker denne arbeidslivestilknytningen også. Ekstrahjelper er også deltidsansatte med avtale om faste arbeidsdager, og de har jo også anledning til å ta på seg mer arbeid enn hva arbeidsavtalen fastsetter. Men deltidsansatte som ønsker en heltidsstilling skal ha fortrinnsrett fremfor en ny deltidsansatt, hvis vedkommende har kompetansen som trengs og ønsker hele stillingen (100%). Dette er regulert i Arbeidsmiljøloven § 14-3.

En leser spør:
Kanskje dette ikke er helt innenfor ditt arbeidsområde, men jeg er helt rådvill og gjør et forsøk.

Jeg har vært delvis sykemeldt pga ryggsmerter (muskulært) i nesten ett år, da jeg, etter trening og behandling forsøkte å øke arbeidsmengden. Så ble jeg gravid og klarte ikke å komme meg opp i full stilling, før jeg ble 50% sykemeldt igjen. Jeg har en fysisk meget krevende jobb og en veldig stresserelatert jobb og for helsens skyld, ble jeg etterhvert sykemeldt fullt (begynnende bekkenløsning, tilbakevennende ryggproblemer og helt “tom” etter endt arbeidsdag). Dette resulterte i at jeg har gått lenger enn 52 uker sykemeldt og har måtte gå over på rehabiliteringspenger (arbeidsrettet avklaring.)

Mye av grunnen til ryggproblemene er etter stor sannsynlighet mistrivsel og stor belastning på jobb. Da jeg i graviditeten ble fullt sykemeldt forsvant, helt utrolig, alle mine plager, noe som jeg oppfatter som et signal på at helsemessig bør jeg finne meg ny jobb etter permisjon. Jeg har gitt beskjed til Nav at jeg tviler på jeg blir bra igjen før jeg får meg en ny, og mindre belastende jobb. Beskjeden jeg får fra Nav er at jeg får finne meg en ny jobb da, jeg har god tid til å lete, for dette er ikke noe de kan hjelpe meg med per i dag. Da må jeg først få påvist sykdom (ryggproblemer) etter endt foreldrepermisjon, så kan de ta en ny vurdering av situasjonen min da (den ender først om et år.)

Jeg har snakket mye med legen min om jobbsituasjon og hun har rådet meg til å slå meg til ro med at jeg ikke skal tilbake i denne jobben, og jeg vet at psykisk kommer jeg ikke til å takle det likevel. Igjen spør jeg Nav om jeg kan studere i perm.tiden, eller om jeg da vil miste alle rettigheter jeg har. Svar: Gjør som du vil i permisjonstiden din, men det kommer an på hvor langt du er i utdannelsesforløpet og om du fortsatt er syk om vi kan hjelpe deg etter permisjon.

Jeg ser den, men skal det være sånn at jeg skal måtte tvinge meg til å gå tilbake til en jobb der jeg kjenner jeg får en stor klump i magen, søvnproblemer og nærmest begynner å gråte bare av tanken på å gjennomføre en arbeidsdag, allerede ett år før det er reelt, før jeg får hjelp? Jeg kommer til å si opp jobben min innen permisjon er avviklet, men vil jeg da virkelig stå helt uten rettigheter?

I såfall, hvor skal jeg da få hjelp til å finne et yrke /utdanning som jeg kan trives med?

Takker så mye for tilbakemelding.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Takk for spørsmål, og ja, dette er innenfor mitt arbeidsområde:-) Jeg har jobbet med mange som har vært på attføring og kjenner igjen mye av det du beskriver som problemstilling. Det er ikke uvanlig av kroppen reagerer fysisk på psykisk ubalanse. Når du opplever plager av denne art og mener at det ikke er fysisk betinget er det helt riktig å stoppe opp og vurdere om man er på riktig “hylle” eller i riktig jobb. Nå vet jo ikke jeg hva du jobber med annet enn at du er i et fysisk belastende arbeid. Jeg er helt sikker på at du besitter masse kompetanse som du lett kan benytte deg av i en annen mindre belastende jobb. Det er lett å se seg blind på yrker, og tenke at det er en verden utenfor der man er. Men det er det! Men utfra manglede informasjon er det vanskelig for meg å si noe konkret om alternative jobber eller utdanninger.

Det høres ut som du i alle fall har en lege som forstår din situasjon, og det er bra. Det vil si at legen alternativt kan anbefale deg om å søke alternative stønader etter endt permisjonstid. Så lenge du har hatt pensjonsgivende inntekt kan du ha rett til støtte fra NAV (og dette innebefatter både sykepenger og rehabiliteringspenger.)

Etter hva jeg forstår har du akkurat fått en liten, og det er jo kjempehyggelig. Det innebærer også mye arbeid og tanker om fremtiden, og ikke minst mange bekymringer! Det er fint at du tenker fremover, men jeg håper at du også tar deg tid til å nye den fine tiden du opplever nå. Slik arbeidsmarkedet er nå så er det langt fra umulig å finne seg et nytt arbeide i løpet av din permisjonstid. Ta gjerne kontakt med bemanningsbyråer når det nærmer seg slutten av permisjonstiden din ved siden av å søke ordinære stillinger.

En leser spør:
Kan jeg få jobb som sekretær/helsesekretær på sykehus i Norge uten autorisasjon?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Jada, det er fult mulig. Helsesekeretær er riktig nok en tittel som stiller krav til en viss type utdanning, men det er fult mulig å så administrative oppgaver i helsevesenet også uten medisinskfaglig opplæring.

En leser spør:
Hei, jeg er en jente på 21 som ble ferdig med studie i desember 2009. Jeg har siden den dagen søkt på jobber både innenfor studiet og utenfor! Men jeg får ingen ting, jeg har relativt god CV og har en god del erfaring innenfor diverse grupper. Jeg har søkt på alt fra butikk til renholdsarbeid, men kommer ikke lenger. Jeg har nå en jobb der jeg har jobbet 2 dager de siste 2 mnd grunnet lite ressurser og alt for mange ansatte. Dette fungerer ikke i det daglige med tanke på økonomi (husleie, strøm,reginger, mat og div nødvendige artikler) Jeg ser på denne jobben som bedre en ingen ting, til tross for at jeg kun får utbetalt maksimalt 1000 i mnd. Mitt spørsmål da er har jeg rett på noe hjelp fra Nav? Jeg er ikke en person som liker å gå hjemme, jeg vil mer en gjerne ut i arbeid, men ser virkelig ikke lyset i tunellen akkurat nå. jeg søker i gjennomsnitt 10 jobber daglig uten hell. Hvor kan jeg henvende meg? Har jeg rett på noe som helst? Dette er ingen morsom situasjon å være i.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Du har rett til støtte fra NAV, men om du må søke om sosialhjelp eller om du har rett til dagpenger er avhengig av din tidligere inntekt. For å få rett til dagpenger må du ha fått utbetalt arbeidsinntekt på minst kr 109 322 i siste avsluttede kalenderår (i fjor), eller minst kr 218 643 i løpet av de siste 3 avsluttede kalenderårene. Hvis du ikke har hatt denne inntekten kan du søke om stønad til livsopphold.

Jeg lurer også kanskje på om dine søknader er godt nok rettet mot de jobbene du søker på? Det ser ut til at du søker på “alt”, og det er vanskelig for en del arbeidsgivere å ansette noen som de kanskje vil anta vil søke seg videre så snart de har muligheten. Jeg har tidligere skrevet om temaet “overkvalifisert” i denne spalten, og at mange som søker seg til stillinger de klart har mer kompetanse enn hva stillingen krever ikke vil nå opp i en ansettelsesprosess. Jeg vet ikke hvordan du skriver søknadene dine, men jeg har noen få enkle tips:

1. Søk på relevante stillinger som du er kvalifisert til
2. Les stillingsannonsen nøye! Der står det gjerne klart hva arbeidsgiver ønsker, er det uklarheter så ring dem.
3. En god jobbsøknad inneholder gjerne noe om din motivasjon for å søke stillingen, beskrivelse av din tidligere relevante erfaring, ditt bidrag hos bedriften og til sist argumenter for hvorfor de bør ansette deg (dine egenskaper)
4. Tren på jobbintervju, gjerne sammen med noen du kjenner som kan gi deg tilbakemeldinger på hvordan du fremstår og om du faktisk klarer å svare på det du blir spurt om.

Lykke til med søkingen!

En leser spør:
Hei. Jeg lurer på om det går an å jobbe for en annen arbeidsgiver når man har ferie fra hovedarbeidsgiver? Er det lov, for det er vel både en rettighet og en plikt å ta ferie? Jeg har ferie fra jobb fra juni til august og er blitt spurt av biarbeidsgiver om å jobbe i juli. Jeg vil gjerne jobbe, men har jeg lov til det?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Det er ingen forbud mot å jobbe for annen arbeidsgiver i ferien (så lenge det ikke er hos en konkurrent av hovedarbeidsgiver), MEN det er viktig å sjekke ansettelseskontrakten din. Det kan være at dere har inngått en avtale om at du ikke skal ha annet arbeide. En rekke arbeidsgivere har dette som et standardtekst i ansettelseskontraktene sine. Jeg vil anbefale at du er åpen på dette overfor din arbeidsgiver og diskuterer saken med din leder.

En leser spør:
Det gjelder temaet “oppsigelse.”

Når en arbeidsgiver (stor bedrift i overskudd, ingen økonomiske problemer) ansetter en sosiolog (uten økonomisk bakgrunn, verken formelt eller uformelt) til en åpenbart pris- og beregnings økonomstilling – og personen, ikke overraskende, ikke finner seg til rette med detaljtalloppgaver – kan da bedriften si opp personen som i en “saklig oppsigelse?”

Bedriften innrømmet muntlig “feilansettelse.” Om det er bedriftens feil, noe bedriften burde ha kunnet forutse ville skje; skal det da i følge lovverket være slik at det er arbeidstaker som må svi for arbeidsgivers feilsteg?

Har arbeisgiveren, om det er et større selskap med mange ulike avdelinger og fagområder, en plikt, ifl. loven, å finne noe annet relevant til stillingsinnehaveren? Eller kan selskapet bare si “nei, vi fant ikke noe” – når “alle” kan se at et så stort selskap har mange ledige stillinger til enhver tid?

Hva kan gjøres?

Personalhusets marit Heimdal svarer:
Hvis en ansatt ikke klarer å utføre de arbeidsoppgaver som er avtalt i ansettelseskontrakten tilfredsstillende, har de anledning til å si opp vedkommende. Jeg kan ikke ta stilling til om det i din sak er en saklig eller urimelig oppsigelse, men redusert kvalitativt utført arbeid kan være en saklig begrunnelse.

Når du nevner at bedriften muntlig har innrømmet en “feilansettelse”, så er jo det en grei erkjennelse fra bedriften. Likevel vil jeg også stille spørsmål om ikke også du har gjort en mulig “feilansettelse” i og med at du har søkt på og takket ja til en stilling som du tydeligvis ikke opplever deg selv som egnet for. Det er viktig at vi som arbeidstakere også er målrettet i forhold til hvilke arbeidsoppgaver vi ønsker å utføre og hvor vi ønsker å utføre dem, og søke på stillinger deretter. Vi snakker gjerne om at det må utføres en Match-analyse av stillingsannonser som vurderer bedriftens kravspesifikasjon opp mot mitt bidrag i forhold til kravspesifikasjonen og hva som jeg eventuelt kan tilby i tillegg. Å søke stillinger som ikke er relevante eller hvor egen kompetanse ikke strekker til er ofte ikke en hensiktsmessig løsning verken for bedriften eller den ansatte. Vi snakker om rett person på feil sted.

Du spør i tillegg om bedriften har et ansvar for å finne andre løsninger for deg internt, og det har de ikke nødvendigvis. Fortrinnsrett til ny stilling har man hvis oppsigelsen er begrunnet i virksomhetens forhold, alternativt har bedriften et ansvar for å finne alternative løsninger hvis det er snakk om sykdom eller skade. Du står jo selvsagt fritt til å søke på eventuelle internutlysninger.

En leser spør:
Jeg jobber på en daglig vare butikk og jeg lurer på om vi har rett på overtidsbetalt og tillegg på de røde dagene i påsken? Butikken har åpent hver dag i påsken… Eller er dette opp til bedriften å bestemme?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Rett til tillegg for arbeid på søn- og helligdager kan være avhengig av om du er organisert eller ikke. Hvis du ikke er organisert er det ikke en lovfestet rett til tillegg for arbeid på andre dager enn 1. og 17. mai. Arbeidsmiljøloven regulerer ikke lønn, bare at den skal foreligge. Hvis helgearbeidet medfører at du jobber over 40 timer i uken eller mer enn 9 timer pr dag så skal du ha et tillegg på 40% av ordinær lønn for de timene som jobbes over. Fagforeningene har fremforhandlet ytterligere tillegg for sine medlemmer som også inkluderer dagene i påske, jul og helligdagene i mai, men da må det være en avtale mellom bedriften du jobber i og et fagforbund.