Hei. Jeg ble ansatt på en statsetat for 33 år siden og det var ingen tvil om hvilken avdeling, ble nevnt i intervju og avmerket på startmeldingen med avdelingens kostnadssted. Avd A.

For enkelthets skyld sier jeg at der var 4 avdelinger A,B,C og D. 2 år gikk og plutselig ble jeg spurt om jeg ville over på annen avdeling på samme sted.( La oss kalle det avd B )

SVARTE at jeg stortrivdes på avdelingen og ville være der jeg var selvsagt. På avd A. Noen uker senere fikk jeg beskjed om at jeg skulle over på avdeling C !!

Protesterte høflig og fikk beskjed at om kort tid måtte jeg over på C. (I de 2 årene hadde jeg aldri fravær og ting gikk greit )

PS En kollega i 50% stilling sluttet 3-4 uker senere og må nok ha sagt opp før den sagnomsuste samtalen jeg nevnte lenger oppe.

Noen uker etter at jeg hadde kommet over ble en vikar ansatt på avd A.

6 måneder senere ble en nyrekruttert ansatt på avd A

Jeg ble altså tvangsflyttet vekk selv om en skulle slutte, og like etterpå kom ny inn utenfra – hva synes dere om dette? Hendelsen fant sted i 1979, altså etter at AML kom.

Senere fikk dette alvorlige konsekvenser for ALLE på avd C fordi avdelingen ble skilt ut og C-medarbeiderne ble flyttet ut av etaten og måtte pendle 10 mil hver vei hver dag.

Jeg havnet altså uforskyldt i pendlesituasjon og mistet lokalisering, kolleger og trolig karrieremuligheter.

Kan jeg kreve komp? Husk dette er staten, ikke privat.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Statlige ansettelsesforhold er regulert av Tjenestemannsloven. Du skriver at episoden fant sted i 1979. Det er da for sent å gjøre noe med denne saken nå. Når det gjelder selve overføringen til en annen avdeling, er dette noe arbeidsgiver kan gjøre i kraft av styringsretten så lenge det ikke også medfører andre vesentlige endringer i stillingen. Det gjelder både i det private og i staten. Endringsadgangen er faktisk noe videre i staten enn i det private. I staten kan en tjenestemann også pålegges å overta “annen likeverdig stilling,” men forutsetningen er da at vilkårene for oppsigelse er oppfylt.

Den senere flyttingen ut av etaten, er det vanskelig å si noe konkret om. Hvis dette var en ren omorganisering slik at avdelingen ble overført til en annen etat i staten, er dette også noe som kan gjøres i kraft av styringsretten.

Her har jeg innhentet råd fra Storeng, Beck og Due Lund, og svaret er utarbeidet i samarbeid med dem.

En leser spør:
Hei! Jeg jobber som støttekontakt og lurer på hvorfor jeg ikke får pensjonspoeng av “lønnen” jeg mottar?

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Du får pensjonspoeng når du har en inntekt som overskrider gjennomsnittlig Folketrygdens Grunnbeløp (G). Grunnbeløpet endres hvert år 1. mai, og er utgangspunktet for pensjonsberegninger. I og med at det da endres nesten midtveis i året, så er da grunnbeløpet pr. 01.05.10 kr. 75.641,-, mens det gjennomsnittlige grunnbeløpet for 2010 er kr. 74.721,-. Så hvis du da har en intekt som er lik eller overskrider gjennomsnittlig grunnbeløp, så får du pensjonspoeng. Det er ikke avhengig av hvilken type jobb du har, men av total pensjonsgivende inntekt. Så hvis du tjener eks. 100.000 årlig som støttekontakt så vil du få (100.000 – 74.721/74.721=) 0,34 i pensjonspoeng.

For øvrig vil jeg også nevne at hvis du har omsorg for barn under 6 år, så er du garantert 3,5 pensjonspoeng hvis du har en inntekt som vil gi lavere pensjonspoeng enn dette. Dette skal komme automatisk til mottaker av barnetrygden, hvis det er den andre forelderen som skal ha omsorgpoengene må man tak kontakt med NAV.

En leser spør:
Hei. Er det lov til å jobbe uten undertegnet kontrakt? Jeg har jobbet i en uke uten å skrive en kontrakt eller noe… Jeg vet ikke hvor mye jeg får betalt på timebasis, eller dato for lønnsutbetaling…

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Arbeidsmiljølovens § 14-5 sier klart at det skal inngås en skriftlig avtale i alle arbeidsforhold, også de av kortere varighet. Det er arbeidsgiver som skal utforme et utkast til avtale, og det er minimumskrav til innholdet i avtalen i § 14-6, blant annet lønn, arbeidstid, sted med mer.

En leser spør:
Vet ikke helt om du kan svare på dette, men forsøker allikevel. Jeg lurer på generelt grunnlag på følgende: Dersom en ansatt søker om – og får innvilget – permisjon for å videreutdanne seg i ett år, kan vedkommende komme tilbake i jobb etter en – to måneder dersom utdanningen ikke var som forventet, eller må de vente i ett år før de kan komme tilbake igjen?

Har arbeidsgiver rent juridisk lov til å kreve dette? De sier at det er på prinsipielt grunnlag, slik at ikke alle tror de kan søke permisjon i en gitt tid – f.eks. for å forsøke seg i en ny jobb.

Personalhusets Marit Heimdal svarer:
Rett til utdanningspermisjon er regulert i Arbeidsmiljøloven § 12-11, men ditt spørsmål er et tema som loven ikke sier noe om. Det som gjelder er det som står i avtalen du har inngikk med din arbeidsgiver når de innvilget din permisjonssøknad. Det er jo mulig at de har ansatt en vikar i din stilling som de har inngått en avtale med. Jeg vet ikke hva som står i avtalen din, men det kan nok dessverre være slik at din arbeidsgiver handler i tråd med lovverket.